– Klarer vi å være lydhøre overfor dem som knapt klarer å hviske?

Ingeborg Senneset advarer mot å tro at åpenhet er en mirakelkur. Det er et politisk ansvar å sørge for at ord blir til handling, sier hun.

DAM Redaksjonen • 14 Jan. 2016

Ingeborg Senneset er journalist i Aftenposten, foredragsholder, utdannet sykepleier og tidligere blogger og redaktør. Hun jobber med debatt, kommentar og nyheter, samt sosiale medier og digital utvikling. Senneset har markert seg innenfor tema som psykiatri, helse, menneskerettigheter, kritisk tenkning, vitenskap, religion, vaksinemotstand, monarki, humanisme og mediekritikk.

Boken «Arbeidstittel: anorektisk» omhandler årene Senneset var innlagt på sykehus, og utkommer på Cappelen Damm i 2016.

Tirsdag 19. januar kommer hun til LEV VEL-konferansen. Vi har stilt alle innlederne på konferansen de samme tre spørsmålene, og i dagene som kommer presenterer vi samtlige på våre nettsider!   –  Hva tenker du om «sykdomshierarkiet» i Norge? – Jeg tror det er trygt å si at det finnes et mer eller mindre identifiserbart hierarki i Norge. Tidligere har det vært psykiske lidelser generelt, kanskje spesielt «vondt i viljen»-lidelser, som depresjon, og «feige løsninger», som selvmord. Dette er endret av flere årsaker, som at en lang rekke kjente og anerkjente personer har stått frem og bidratt til å bringe forståelse og respekt, at sosiale medier har gjort det lettere for personer som sliter både å snakke med hverandre og om seg selv, og at mediene har endret «no touch»-tilnærmingen til for eksempel selvmord. – Faktorene er alle avhengige av hverandre, og vi ser frem- og tilbakesteg hele tiden, som i tilfeller hvor psykisk sykdom overforenkles og kortsluttes i omtale av farlighet. Det varierer også veldig i det brede psykisk helsefeltet – både innad i enkeltgrupper, som at tynne spiseforstyrrede av seg selv eller andre ses på som «flinkere» enn overvektige eller normalvektige (hvilket de aller fleste er), eller mer overordnet, som at tunge psykiske lidelser kan gi en svakere stemme enn de «lettere». – I somatikken er det gjerne kronikerne, og «de ekle» pasientene – som de med utlagt tarm, flassende hud eller uformelige ledd som havner bakerst. Dette ble gjenspeilet i helseprioriteringsdebatten i fjor vinter. Illustrerende var det da over 3.500 lesere svarte i Aftenpostens prioriteringsspill, som illustrerer noen av dilemmaene norske leger og norsk helsevesen stilles overfor uten ubegrensede budsjetter, at demente og psoriasis-pasienter havnet lengst bak i køen. – Det tegner seg et bilde av at de «mest slitsomme» lidelsene – de langdryge og kostbare, er de som høster minst motivasjon blant omgivelsene for prioritering. Ruspasienter har tradisjonelt sett inngått i samme spor. Medlem av prioriteringsutvalget og en av bidragsyterne til NOU-en «Åpenhet og rettferdighet – prioriteringer i helsetjenesten», Stener Kvinnsland, kalte gruppen i en kronikk i Aftenposten treffende nok for «de tause taperne». Det er treffende – og selvforsterkende: De er tause fordi de er «tapere». Og de taper fordi de er tause. – Hvordan tror du man kan få bukt med en slik forskjellsbehandling? – Det er mye god medisin i åpenhet, uten at det skal misforstås for å være en mirakelkur. Et eksempel er tidligere journalist i Bergens Tidende, Heidi Ryste, stod frem på bloggen sin og i flere medier med utlagt tarm og snakket om sommerkroppen 2015 og stomiposer på inn- og utpust. Det var et heftig enmannsløft for en stigmatisert diagnose. Samtidig skal det mer til før det får innvirkning på politikken – stomipasienter opplevde et kutt i blåreseptordningen i siste statsbudsjett. – Politikerne gir på den måten et signal om hva de mener er viktig. Det samme gjelder innen psykisk helse, hvor det på tross av at budskapet er at psykisk helse prioriteres, stadig kuttes i tilbud. Oppfølgingen av «den gyldne regel» er blitt kritisert fra flere hold, også fra helseministeren selv, for ikke å holde mål. Arbeidet må pågå over tid og med ulike innfallsvinkler. Snarlig å få bukt med forskjellsbehandling er ikke realistisk – men det er heller ikke anstendig ikke å ha det som mål. – Hva skal du snakke om på LEV VEL? – Midt blant alle de sterke stemmene som står frem, klarer vi å være lydhøre overfor dem som knapt klarer å hviske?   LES ALT OM LEV VEL 2016 HER! Meld deg på konferansen her!   Sjekk vår kampanjefilm her: Video: Cylinder Productions