– Vi må snakke høyt om helseprestisje

Den uformelle vektingen av sykdom og helse har større betydning enn man tidligere har trodd, mener Kristiane Myckland Hansson.

DAM Redaksjonen • 15 Jan. 2016

Kristiane Myckland Hansson er prosjektkoordinator i Landsforeningen Uventet Barnedød. Hun har en mastergrad i helsevitenskap, og skrev i sin masteroppgave om sorg og prestisje, særlig knyttet til internett som formidlingsarena. Hun har analysert bloggtekster, der bloggere har erfart sorg og tap med lav status, og hvordan de bruker språk og andre virkelmidler for å etablere forståelse og verdighet for disse tapene. Tirsdag 19. januar kommer hun til LEV VEL-konferansen. Vi har stilt alle innlederne på konferansen de samme tre spørsmålene, og i dagene som kommer presenterer vi samtlige på våre nettsider!   – Hva tenker du om «sykdomshierarkiet» i Norge? – Et viktig poeng i sykdomsprestisje-forskningen er at sykdomshierarkiet handler om uformelle evalueringer av medisinske tilstander. Dette er kunnskap som er kjent for alle i den medisinske verden, men som med bakgrunn i etiske prinsipper som likhet og likebehandling ikke kan gjøres gjeldende i det offentlige rom. Prestisjeforskjellene er derfor høyst reelle, men samtidig illegitime. – Det at noen sykdommer ansees som «finere» enn andre, representerer en form for makt som det tidligere har vært viet lite oppmerksomhet mot. Når makten er skjult og uformell er den desto vanskeligere å få øye på. Jeg tror at denne formen for vekting av sykdom og helse har en større betydning enn man tidligere har trodd, og vi skal ikke se bort ifra at sykdomshierarkiet er en kilde til uformelle, skjulte prioriteringer. Derfor må vi snakke høyt om helseprestisje i det offentlige rom. – Hvordan tror du man kan få bukt med en slik forskjellsbehandling? – Det aller første som må til er at vi som samfunn gjøres oppmerksomme på at det eksisterer en slik rangering. Ved å snakke om, debattere og forholde oss mer aktivt til at pasientgrupper ikke står likt i det medisinske hierarkiet, er det lettere å skape endring. Samtidig må vi innse at dette handler om komplekse og sammensatte prosesser, der mange ulike faktorer spille inn, og at prestisje er et kulturelt fenomen som gjennomsyrer våre tanke- og handlingsmønstre. Vi kan ikke leve i et samfunn uten å tenke og ordne ulike fenomener hierarkisk. – Hva skal du snakke om på Lev Vel? – Jeg skal snakke om sorg og kriser sett i et prestisjeperspektiv. Mitt masterprosjekt har vært et sideprosjekt av prestisjeprosjektet som har foregått på UIO under Dag Album med flere. Sorg er ingen sykdom, men handler i høyeste grad om helse og livskvalitet. Jeg har sett på hvordan bloggere som skriver om sorg og vanskelige livserfaringer bruker språket til å oppnå aksept og forståelse for ulike typer tapsopplevelser. Det viste seg at mange av de faktorene som er vist å innvirke på sykdommers prestisje, som for eksempel stigma, skyld og kjønn ble brukt som «argumenter» i bloggtekstene. – Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke en undersøkelse der man kan sette to streker under svaret. Så vidt meg bekjent finnes det per i dag ikke forskning som ser på hvordan vi vekter dødsfall og sorger. Likevel vil jeg påstå at slike uformelle hierarkier eksisterer. Vender vi oss mot media og de sosiale medier, ser vi tydelig hvordan noen type kriser vies stor oppmerksomhet, mens andre forbigås i stillhet. Dette sier oss noe om hvordan vi sosiokulturelt forholder oss til disse hendelsene.   LES ALT OM LEV VEL 2016 HER! Meld deg på konferansen her!   Sjekk vår kampanjefilm her: Video: Cylinder Productions