Mange birkebeinere fortsetter å trene, selv om de får alvorlig hjertesykdom. Foto: Birken AS/Geir Olsen

Tidligere undersøkelser har vist en høy forekomst av hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer blant eldre birkebeinere. Resultatene fra en ny studie viser at to av tre birkebeinere fortsetter med regelmessig utholdenhetstrening også etter å ha fått atrieflimmer.

En livsstil

Det er lege og stipendiat på Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus, Marius Myrstad, som har gjennomført studien, som i tre år har blitt støttet av ExtraStiftelsen. Han mener det er gledelig at så mange med diagnosen atrieflimmer fortsetter å trene.

– Fra før vet vi at det er relativt høy forekomst av atrieflimmer i denne gruppen. Derfor er det ekstra gledelig at 90 prosent av birkebeinerne med atrieflimmer er aktive også etter å ha fått diagnosen. For mange birkebeinere er trening en livsstil. Derfor er det en god nyhet at to av tre kunne fortsette med regelmessig utholdenhetstrening selv etter å ha fått atrieflimmer, sier Myrstad.

Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjerterytmen, som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjerteaksjon. Sykdommen kan gi ubehag i brystet, hjertebank og åndenød, samt redusert fysisk yteevne. Tidligere studier har vist at langvarig, regelmessig utholdenhetstrening gir økt risiko for atrieflimmer. Dermed er eldre birkebeinere i en spesielt utsatt gruppe.

Lege og stipendiat Marius Myrstad mener det er positivt at mange birkebeinere oppretteholder treningen. Foto: Privat

Bare en tredjedel sluttet å gå rennet

Den ferske studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Clinical Research in Cardiology, har i alt 4.952 norske menn og kvinner i alderen 53-85 år deltatt. Av disse hadde 2.326 av dem tidligere deltatt i Birkebeinerrennet på ski.

Blant 140 birkebeinere som fikk bekreftet diagnosen hadde mer enn halvparten opplevd hjertebank i løpet av det siste året. Én av tre kunne fortelle om redusert fysisk yteevne som følge av sykdommen.

Likevel var ni av ti birkebeinere med atrieflimmer fortsatt i regelmessig fysisk aktivitet. En tredjedel oppga at de hadde sluttet å delta i rennet som følge av diagnosen, men to tredjedeler oppga at de fortsatt trente utholdenhet minst tre ganger i uka.

– Dette funnet er viktig fordi regelmessig fysisk aktivitet og trening kan bidra til å redusere symptomer hos personer med atrieflimmer og reduserer risikoen for en rekke andre sykdommer, sier Marius Myrstad.

Han sier det er interessant at birkebeinerne fortsetter å trene, på tross av at de opplever helsen sin som dårligere, etter diagnosen.

– Kanskje kan dette si noe om god sykdomsmestring blant birkebeinere?, sier Myrstad.

Lege Marius Myrstad understreker at for mange birkebeinere er trening en livsstil, som ikke endrer seg om man får en hjertesykdom. Personene på bildene er ikke identiske med personene i undersøkelsen. Foto: Birken AS/Geir Olsen

  • Det er ikke sikre tall på hvor mange som har diagnosen Atrieflimmer i Norge, men det estimeres cirka 90.000.
  • I tillegg antar man at mange har sykdommen uten å ha fått diagnosen. Trolig er det rundt 10 prosent av befolkningen over 75 år som har diagnosen, og 20 prosent over 85 år.
  • Atrieflimmer er sjelden før fylte 50 år.

Urovekkende funn

Studien har imidlertid også avdekket at bare to av tre med atrieflimmer fikk blodfortynnende behandling. Atrieflimmer kan gi økt risiko for hjerneslag, dersom man har andre risikofaktorer, som høyt blodtrykk eller diabetes.

– Dette funnet er urovekkende. Selv om mange eldre birkebeinerne er spreke og friske, bør også birkebeinere med atrieflimmer få blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag. Dette gjelder kvinner over 65 år, menn over 75 år og personer med andre risikofaktorer for hjerneslag som andre hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes, sier Myrstad.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forskning (2012)
Prosjektnavn
Birkebeiner aldringsstudien
Prosjekttema
Sammenheng mellom langvarig systematisk trening og eldres helse
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Ekstern instans
Diakonhjemmet Sykeh.
Prosjektleder/forsker

Marius Myrstad

Hovedveileder

Anette Hylen Ranhoff

Bevilget
2012: kr 625 000, 2013: kr 650 000, 2014: kr 665 000
Startdato
07.05.2012
Sluttdato
06.08.2015
Status
Avsluttet

Sluttrapport

  • Mannlige utøvere av utholdenhetsidretter ser ut til å ha økt risiko for hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer (AF), men få studier har undersøkt sammenhengen mellom langvarig trening og risiko for AF og tidligere studier har ikke funnet noen økt risiko for AF blant kvinnelige utøvere.

  • Å undersøke deltakelse i utholdenhetsidrett som risikofaktor for AF, å undersøke sammenhengen mellom langvarig utholdenhetstrening og risiko for AF blant både kvinner og menn, og å beskrive AF og undersøke deltakelse i fysisk aktivitet, symptomer, medisinbruk og selvopplevd helse blant eldre birkebeinere (deltakere i Birkebeinerrennet på ski >52 år).

  • Artikkel 1 er basert på Birkebeiner Aldringsstudien. Total 509 av 607 inviterte menn (84%) ≥65 år som var med i Birkebeinerrennet i 2009 eller 2010, deltok i denne tverrsnittsstudien. Birkebeinerne ble sammenlignet med 1768 av 2757 inviterte menn ≥65 år (68%) som hadde deltatt i en helseundersøkelsen i Tromsø (Tromsø-undersøkelsen). Alle data samlet inn med spørreskjema.
    Artikkel II-IV er basert på Birkebeiner Atrieflimmer Studien (retrospektive kohortstudie), som er sammensatt av to kohorter: 1) Menn og kvinner ≥53 år som deltok i Birkebeinerrennet i 1999, og 2) deltakere i en helseundersøkelse i Oslo (Oslo-undersøkelsen). Til sammen 5390 av de 7500 inviterte (72%) fra de to kohortene deltok i Birkebeiner Atrieflimmer Studien. AF og atrieflutter (AFL) ble bekreftet med elektrokardiogram under en gjennomgang av sykehusjournaler, øvrige data samlet inn med spørreskjema.

  • I det store og hele ble prosjektet gjennomført i henhold til både tidsplan og prosjektbeskrivelse. Gjennomføringen ble utsatt med ca 7 mnd pga noe permisjon og da innsamling av data tok noe lengre tid enn forventet. Prosjektet ble spisset mer mot atrieflimmer enn opprinnelig planlagt, dermed ble det mindre fokus på andre sykdomsendepunkter.

  • Studienes viktigste bidrag er å demonstrere en gradert positiv sammenheng mellom regelmessig utholdenhetstrening og risiko for AF og demonstrere en sammenheng mellom trening og AF også hos kvinner.

  • Anette Hylen Ranhoff, hovedveileder.
    Marit Aarønæs, biveileder.
    Torgeir Brun Wyller, biveileder.
    Dag Steinar Thelle, biveileder.
    Medforfattere:
    Sidsel Graff-Iversen, Inger Ariansen, Anne Kristine Gulsvik, Maja-Lisa Løchen, Hein Stigum og Wenche Nystad.

  • Det har etter publikasjon av artikler og disputas vært stor etterspørsel både fra media og fra forskjellige hold om å holde foredrag og presentasjoner. Stipendiaten har stilt opp på alle forespørsler og er innstilt på å fortsette med det. Det er ellers ingen konkret planer.

  • Populærvitenskapelige sammendrag av hver artikkel er sendt til søkerorganisasjonene underveis i prosjektet.

  • Doktorgradsavhandling:
    Myrstad M (2015)
    Endurance exercise and atrial fibrillation. Atrial fibrillation among Norwegian veteran endurance athletes and the association between endurance exercise and risk of atrial fibrillation. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet.

    Artikler:
    Myrstad M, Løchen ML, Graff-Iversen S, Gulsvik AK, Thelle DS, Stigum H & Ranhoff AH (2014) "Increased risk of atrial fibrillation among elderly Norwegian men with a history of long-term endurance sport practice.", Scand J Med Sci Sports., 24, e238-e244.
    doi: 10.1111/sms.12150. Epub 2013 21 Nov.

    Myrstad M, Nystad W, Graff-Iversen S, Thelle DS, Stigum H, Aarønæs M & Ranhoff AH (2014) "Effect of years of endurance exercise on risk of atrial fibrillation and

    atrial flutter."
    Am J Cardiol., 114:1229-33.
    doi:10.1016/j.amjcard.2014.07.047. Epub 2014 Jul 30.

    Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Nystad W & Ranhoff AH (2015) "Letter to the editor: Does endurance exercise cause atrial fibrillation in women?"
    Int J Cardiol., 184:431-432. doi:10.1016/j.ijcard.2015.03.018. Epub 2015 Mar 3.

    Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Ariansen I, Nystad W, Ranhoff AH (2015) "Physical activity, symptoms, medication and subjective health among
    veteran endurance athletes with atrial fibrillation.",
    Clin Res Cardiol., Epub 2015 Jul 26.
    doi:10.1007/s00392-015-0898-0