Bydelsmødre for mestring og livskvalitet

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Bydel Alna var i 2016 på utkikk etter nye, gode modeller for å nå fram til bydelens hjemmeværende kvinner. Bydelsmødre er viktige støttespillere for det offentlige da de har et lokalt nettverk og lettere kan identifisere og nå fram til disse marginaliserte og ofte isolerte kvinnene. Bydelsmødrene er oftest kvinner med minoritetsbakgrunn som kjenner utfordringene. De bidrar til å støtte andre kvinner på områder som foreldreskap, samfunnskunnskap, helse og arbeid. Gjennom et skreddersydd opplæringsprogram settes Bydelsmødrene i stand til å bidra til økt livskvalitet, helse og mestring.

Målsetting for prosjektet

Gjennom et skreddersydd opplæringsprogram settes Bydelsmødrene i stand til å bidra til økt livskvalitet, helse og mestring for en utsatt gruppe kvinner og deres familier. Kunnskap om metoder samt innsikt i bydelenes er sentralt . Det legges til rette for å bygge nettverksbygging.

Målgruppe

Innvandrerkvinner i bydelen Stovner, Grorud og Alna, deres familier og lokalmiljø.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

300

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Bydelsmødrenes grunnutdanning har to hovedformål; gi kunnskap om Bydelsmødrenes egne metoder og deres ulike roller. Det andre er å gi innsikt i bydelenes arbeid innen familie, helse og samfunn. Det legges til rette for å bygge nettverk mellom Bydelsmødrene og bydelene. Opplæringen gir bydelsmødrenes kunnskap slik at de kan bidra til bedre psykisk og fysisk helse, mestring og livskvalitet for en utsatt gruppe kvinner og deres familier. Opplæringsprogrammet tar opp temaer som barns utvikling og oppdragelse, kvinners helse, psykisk helse, ungdom og helse, samarbeid med skole og barnehage, aktivitet og ernæring, frivillighet, kommunens og NAVs oppgaver. I 2016 mottok vi midler fra ExtraStiftelsen til en pilot i Bydel Alna. Prosjektet har utviklet seg raskere enn forventet – 18 mødre er nå i gang med en grunnutdannelse på 16 moduler. Utdannelsen utvikles løpende, ulike enheter i bydel Alna, Ressurssenter for migrasjonshelse og redd Barna inviteres inn i utviklingen av de enkelte modulene. Det er interesse blant kvinner som ønsker å bli Bydelsmødre i flere andre bydeler. Vi har startet nettverksbygging og søkt Frivillighetsmidler fra Oslo kommune til å starte opp i bydelene Grorud og Stovner.

Fremdriftsplan for prosjektet

Våren 2017 • Evaluere grunnutdanningen i Alna • Tilrettelegge for videreutdannelser • Løpende informasjonsaktivitet • Rekruttere Bydelsmødre i bydelene Stovner og Grorud • Etablere samarbeid med kommunale enheter i bydelene • Starte grunnutdanningen for 15-20 Bydelsmødre Grorud Høst 2017 • Starte grunnutdanningen for 15-20 Bydelsmødre Stovner • Evaluere grunnutdanningen Grorud • Etablere møtepunkter for Bydelsmødre grupper i ulike bydeler

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

En del innvandrerkvinner mangler et sosialt nettverk og er ensomme. Dette medfører både fysiske og psykiske helseplager. På grunn av manglende kunnskap om samfunnet får de ikke den hjelpen og støtten de har behov for. De kjenner heller ikke sine muligheter, rettigheter og plikter. Bydelsmødrene bidrar til bedre helse, livskvalitet og mestring ved å støtte andre kvinner i å oppdage og bruke egne ressurser. Denne målsettingen skulle oppnås gjennom følgende to delmålsettinger: 1. Minoritetskvinner oppdager og bruker egne ressurser for å styrke seg selv, familien og lokalsamfunnet 2. Familier og lokalsamfunnet er godt rustet til å skape et oppvekstmiljø som gjør barn og unge godt rustet til å klare seg i samfunnet, Prosjektets direkte målgruppe i 2017 var kvinner i bydel Alna, Stovner og Grorud. Tiltakets sekundære målgruppe er kvinnenes barn og familier, og andre kvinner i deres nettverk.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Bydelsmødrene bidrar til bedre helse, livskvalitet og mestring ved at deres innsats har effekt på flere nivåer. Kvinnene som har deltatt i grunnutdannelsen, viser tegn til at tiltaket har hatt en positiv effekt. Det innebærer spesielt en en personlig utvikling, hvor de har fått styrket selvtillit og selvfølelse. Denne har igangsatt en kjedevirkning hvor de har fått mer pågangsmot til å bruke egne ressurser til å styrke seg selv og familien. Det har også gitt dem et bedre utgangspunkt til å ta del i arbeidslivet. Bydelsmødrene fra Alna, som satte i gang sitt arbeid som frivillige i 2017, har vist seg å være viktige brobyggere mellom lokalsamfunnet og det offentlige. Ved å være synlige rollemodeller på lokale arrangementer og tilstelninger, har bydelsmødrene også bidratt til å skape et trygt og godt oppvekstmiljø. Deres frivillige bidrag har vært en inspirasjon og motivasjon for andre foreldre i lokalområdet. Det viser at oppsatte effektmål har blitt oppnådd i stor grad.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

934

Prosjektgjennomføring/Metode

I 2017 har foreningen Bydelsmødre etablert et landssekretariat, Bydelsmødre Sentralt, som blant annet har støttet opp under bydelsmødre-innsatsen i tre bydeler. Bydelsmødre har hatt et tett samarbeid med Oslo kommune ved Helseetaten, og bydel Alna, Grorud og Stovner. Redd Barna har også vært en viktig samarbeidspartner i både søknadsprosessen og i utviklingsarbeidet. I løpet av 2016 og 2017 har Bydelsmødre igangsatt bydelsmødre-innsatsen i tre ulike bydeler. Per dags dato befinner alle bydelene seg i forskjellige faser av innsatsen. Gjennom 2017 har 11 bydelsmødre i Grorud gjennomført bydelsmor-utdannelsen, bestående av 17 moduler. I Stovner har 23 kvinner kommet halvveis i utdannelsen. De ferdigutdannede bydelsmødrene skal bygge sitt arbeid på tre metoder; samtale, brobygging og nettverk. Enkelte av bydelsmødrene i Alna har veiledet minst 100 kvinner. De har deltatt og bidratt frivillig i lokale arrangementer, samt igangsatt egne aktiviteter for å mobilisere kvinner og barn. Bydelsmødrene i Alna har i tillegg gjennomført videreutdanning og kompetansebygging i ulike områder, f.eks ICDP-veilderkurs m.m.

Resultater og resultatvurdering

Bydelsmødrene som har deltatt i Grunnutdannelsen, har opplevd en svært positiv utvikling. Dette kan vurderes bl. a. ut i fra deres engasjement, men også av det de sier om sine opplevelser. Tilbakemeldingene fra kvinnene viser at bydelsmor-utdannelsen har gitt dem bedre selvtillit og utviklet deres evne til å formidle deres tanker og ideer. Dette er ett av mange eksempler på hvordan grunnutdanningen har skapt en personlig forandring hos kvinnene. Resultatene fra bydel Alna viser at det er behov for brobyggere mellom lokalbefolkningen og det offentlige. Ulike barrierer gjør det vanskelig for spesielt kvinner å ta kontakt med tjenesteområdene. Språk og lite kjennskap til det norske systemet, er to viktige hindringer som bydelsmødrene gjennom sitt arbeid hjelper kvinnene med å overkomme. I samtaler bydelsmødrene har hatt med minoritetskvinner i bydelen, fremkommer det at flere har behov for veiledning i forbindelse med psykisk helse og barnevern.

Oppsummering og videre planer

I 2017 har Bydelsmødre igangsatt bydelsmødre-innsats bydel Grorud og bydel Stovner, og støttet opp under bydelsmødrenes frivillige arbeid i Alna. Det er mange bydeler som har meldt interesse for oppstart av bydelsmødre-innsats, men organisasjonen vokser raskt og har behov for arbeid rundt en organisasjonsprosess. Bydelsmødre har bedt om bistand fra Oslo kommune for å se på den videre utviklingen av Bydelsmødre for å sikre en bærekraftig organisasjon. Det kommer til å være fokus på det arbeidet i 2018. Bydelsmødre planlegger imidlertid å starte opp i minst en ny bydel i løpet av 2018.