Lubna Mehdi er leder av Norges Døveforbund Ungdom (NDFU) og fikk i fjor prisen prisen for årets forbilde fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Lubna Mehdi har i mange år jobbet for inkludering av døve med minoritetsbakgrunn. Hun er i dag leder av Norges Døveforbund Ungdom og hun er grunnlegger av organisasjonen Al-Islaah- Islam på tegnspråk.

I fjor ble innsatsen hennes hedret med prisen «Årets forbilde», som deles ut av BufDir hvert år til en voksen person med innvandrerbakgrunn som har gjort en særlig innsats for barn og ungdom.

– Mange spør meg hvordan jeg har klart meg så bra ved å få utdannelse, jobb og bilsertifikat. Jeg vokste opp i et tegnspråkmiljø, jeg har alltid blitt inkludert og derfor er det lettere for meg å være en ressurs for andre, forteller hun.

Lubna Mehdi har også vært en del av prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere», som er støttet med 580.000 kroner gjennom to år, av ExtraStiftelsen. Hensikten med prosjektet har vært å avdekke utfordringer, og finne gode løsninger for å bedre levekårene for døve med innvandrerbakgrunn.

Ønsker en innvandrerkonsulent for døve

Det bor omtrent 500 døve med innvandrerbakgrunn i Oslo, sannsynligvis også flere ettersom det ikke finnes offisiell statistikk over dette. Mange personer i denne gruppen opplever at de ikke får den informasjon de trenger.

– Døve med minoritetsbakgrunn går fra kontor til kontor, til forskjellige instanser for døve med de samme spørsmålene, sier Mehdi.

Byråkratiske brev fra NAV og Skatteetaten er vanskelige å forstå, og det fører til at viktig informasjon ikke blir forstått.

– Vi ønsker derfor å få en innvandrerkonsulent for døve som kan bistå med veiledning og støtte med de utfordringer døve med minoritetsbakgrunn og samfunnet opplever, forteller hun.

Mange vet ikke at de har rettigheter

Flyktninger som kommer til Norge har rett til undervisning i norsk og samfunnsfag. Denne retten skal også gjelde døve flyktninger.

– Introduksjonsprogrammet skal sørge for at flyktninger får norsk og samfunnsopplæring, men 80 prosent av døve på verdensbasis har ikke gått på skole, og er dermed analfabeter. Introduksjonsprogrammet må tilrettelegges, slik at alle får tilpasset opplæring, forteller Mehdi.

Bruker sosiale medier

Sosiale medier er en viktig kanal for å nå ut til medlemmene. Oslo Døveforening har publisert flere videoer på Youtube.

– I fjor hadde vi internasjonal buffet, og da la vi ut en tegnspråkvideo på youtube. Slike videoer når ut til medlemmene våre mye bedre enn ved kun skriftlig informasjon, forteller Mehdi.

Se video fra Oslo Døveforening her

Her er Lubna Mehdi sammen med Vidar Sæle, som er leder i Oslo Døveforening. De har jobbet sammen i prosjektet «Bedre vilkår for døve innvandrere», som er støttet av ExtraStiftelsen. Foto: Stian Amadeus Antonsen

Lang historie med flerkulturelt arbeid

Det er ikke noe nytt at Oslo døveforening jobber for å inkludere medlemmer med innvandrerbakgrunn.

– Vi hadde en flerkulturell gruppe med døve fra Øst-Europa i årene 1985-1999. I 2002 fikk vi også støtte fra Extrastiftelsen til prosjektet «ODF – bare for «norske» døve?, forteller Vidar Sæle, leder i Oslo Døveforening.

Både Lubna Mehdi og Vidar Sæle deltok i 2017 på ExtraStiftelsens fagkonferanse LEV VEL, som handlet om utenforskap.

 

Lubna Mehdi er leder for Norges Døveforbund Ungdom, og hun ble i fjor kåret til årets forbilde av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir).

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2014)
Prosjektnavn
Bedre vilkår for døve innvandrere
Prosjekttema
Avdekke behov, utfordringer og finne ut hvordan gruppen døve innvandrere i Oslo og Akershus, kan få bedre livsvilkår.
Organisasjon
Norges Døveforbund
Org.ledd
Sentralt
Prosjektleder/forsker

Vidar Sæle

Fylke(r)
Oslo
Andre fylker for prosjektet
Akershus
Bevilget
2014: kr 290 000, 2015: kr 290 000
Startdato
01.01.2014
Sluttdato
31.12.2015
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • 1. Bakgrunn for prosjektet

    Seminar "Bedre vilkår" ble gjennomført i 2012. Hensikten var å ha møte med alle instanser som møter døve innvandrere i ulike sammenhenger. Vi fokuserte på hva Oslo Døveforening har jobbet med i årene 2000-2012 og konkretiserte problemstillinger som døve innvandrere har, og hvordan kan vi bedre vilkår for døve innvandrere i Oslo. Seminar kom fram til forslag til tiltak, bl.a. å opprette en stilling som innvandrerkonsulent. Vi ser problemer med at døve innvandrere ikke får den informasjonen de trenger, og de spør om igjen flere ganger da de ikke forstod. Derfor går de fra kontor til kontor og spør de samme spørsmålene. Vi trenger et verktøy hvordan kommunisere med dem og hvordan de kan oppfatte og forstå. Vi trenger en person som kan jobbe på dagtid og jobbe direkte med døve innvandrere i Oslo. Følge dem til kontor og være en støtteperson som mellomtolk og å forklare dem. Vise hvor ulike kontorer er, og være med dem til treffsteder hvor flerkulturelle døve møter. Jobbe med å få flere likemenn som kan være kontaktpersoner. Stillingen bør ha arbeidssted hos Oslo Døveforening i samarbeid med arbeidsgiveren. Arbeidsgiver kan være hos Rådgivningskontoret for hørselshemmede i Oslo kommune eller Enhet for mangfold og integrering, Oslo kommune.

    2. Prosjektets målsetting

    Målsettingen er å avdekke behov, utfordringer og finne ut hvordan gruppen døve innvandrere i Oslo og Akershus, kan få bedre livsvilkår.

    3. Prosjektets målgruppe

    Målgruppen er døve personer med innvandrer bakgrunn, som har tegnspråk som primærspråk. Vi antar at det 500 døve innvandrere i Oslo og Akershus. Registrering av hørselshemming i befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn er mangelfull i Norge. Svenske undersøkelser viser at det er en overrepresentasjon av hørselstap blant innvandrere og flyktninger. Resultat av sporadiske undersøkelser ved noen av utdanningsinstitusjonene som gir norsk opplæring, eksempelvis Rosenhof i Oslo (1992-1993), er sammenfallende med de svenske undersøkelsene, som tyder på at om lag 20 % av innvandrere og flyktningene har nedsatt hørsel.

    4. Beskrivelse av gjennomføring

    Vi ønsker å engasjere prosjektleder, som skal jobbe som «innvandrer-konsulent» i ett år, som utprøving og dokumentasjon om det er behov for en slik type stilling til å jobbe for døve innvandrere og de utfordringer som ligger der.

    5. Prosjektets betydning

    Vi håper at prosjektet kan medvirke til at Oslo kommune på sikt ser det som deres ansvar å yte en tilrettelagt tjeneste for døve innvandrere. Vi forventer å få opprettet en stilling, og satt i gang tilbud for døve innvandrere. Har gjennomført samtaler med Oslo kommune om behov for en stilling og tilbud for døve innvandrere, og med UDI og vedrørende problemstillinger som døve innvandrere har. Har etablert en tjeneste for døve innvandrere som er tilpasset gruppens spesifikke behov.

    6. Framdriftsplan

    Vi ønsker å jobbe med særskilt:

    • Bygge opp tilbud for døve innvandrere, gjennom sosiale aktiviteter, leksehjelp og andre relevante ting som er aktuelt for gruppen.

    • Kommuner har egne koordinatorer for flyktninger og innvandrere. Døve har ikke tilbud om det. Hva gjør Oslo kommune overfor døve innvandrere?

    • Komme i dialog med Oslo kommune om behov for en stilling og tilbud for døve innvandrere

    • Komme i dialog med UDI og konkretisere problemstillinger som døve innvandrere har

    • Gjennomføre tiltak som workshop, seminar med midler fra Enhet for mangfold og integrering, Grünerløkka bydel i Oslo kommune

    • Dekke behov som døve innvandrere har i forhold til veiledning, og følge dem til riktig instans.

    • Etablere en tjeneste for døve innvandrere som er tilpasset gruppens spesifikke behov.

    • Hente inn erfaringer hos andre kommuner og i Skandinavia, for å finne ut hvordan de jobber med og for døve.

Sluttrapport

  • Oslo Døveforening så mange utfordringer som gruppen døve innvandrere har. Utfordringer er begrenset kommunikasjon- og språkferdigheter, manglende informasjon og kunnskap om informasjon (går fra kontor til kontor), manglende nettverk, manglende fritidstilbud/sosial arena. Oslo Døveforening har måttet vise dem ulike tegnspråkarenaer, følge dem til riktig offentlig kontor. De fremstår som nikkende, usikre og sliter med å ta beslutninger. Målsettingen var derfor å avdekke behov, utfordringer og finne ut hvordan gruppen døve innvandrere, i Oslo og Akershus, kunne få bedre livsvilkår og å engasjere en prosjektleder/prosjektmedarbeidere som innvandrerkonsulent for døve for å se hvordan dette ville dekke behovene og utfordringer som døve innvandrere har.

  • 1000
  • Det ble inngått en samarbeidsavtale med Rådgivningskontoret for syn og hørsel og Ressurssenter for migrasjonshelse, som begge hører inn under Helseetaten i Oslo kommune. Det er gjennomført ulike tiltak for å komme i kontakt med døve innvandrere gjennom tegntreff, kvinnetreff, internasjonal buffet, temadag, likepersonkurs og workshop. Det er gjennomført studieturer med besøk hos døveforeninger i Stockholm og København. Vi har hatt møter med flyktningkonsulent i en kommune, UDI Språkenhet, andre etater i Oslo kommune. Vi har besøkt Bergen og Trondheim kommune for å kunne sammenligne tilbud til døve innvandrere med Oslo kommune. Vi har laget tegnspråkvideoer for å få ut informasjon i sosiale medier til døve innvandrere. Vi har mottatt mange henvendelser fra døve innvandrere i spørsmål knyttet til oppholdstillatelse, finne bosted, hvor de kan få hjelp hos offentlige instanser, lese- og skrivehjelp, informasjon om helsetjenester, etc. Vi har hatt faglig påfyll ved å delta på fagdager og arrangert selv et Deafhood-seminar. Vi har hatt god kontakt med Enhet for Mangfold og Integrering (EMI) i nettverk for minoritetsspråklige med funksjonshemming.

  • Oslo kommune lurte på hvorfor det er behov for egen innvandrer-konsulent for døve, fordi de mente de hadde alle tjenester på plass. Det var ifølge Oslo kommune bare å ta med tegnspråktolk. Resultatene i prosjektet viser at dette er feil, på grunn av begrensede ferdigheter i kommunikasjon og språk. Vi forklarer utfordringene døve innvandrere har gjennom døves kultur, Deafhood og norsk tegnspråk tilpasset innvandrernes ulike språk- og kulturbakgrunner. Det ser ut til at det blir flere døve innvandrere i framtiden.

  • Prosjektet viser at det er behov for en egen innvandrerkonsulent for døve. Innvandrerkonsulent skal være døv og ha tegnspråk som morsmål og ha kulturbakgrunn i døvekulturen. Oslo kommune skal ta til stilling om å opprette en innvandrerkonsulent for døve. Vi har møtt mange instanser, etater og institusjoner som har tydeliggjort på at de ikke hadde så mye kunnskap om å møte døve innvandrere. Konsulenten skal fungere som rådgiver og være tilgjengelig for de berørte etater, instanser og institusjoner.