Anne Marie Kjeka har intervjuet unge hørselshemmede som har fått jobb. De advarer mot å fortelle om hørselstapet for tidlig. Foto: Mestringsguide for tunghørte/illustrasjonsfoto

– Det jeg synes er interessant er at mange funksjonshemmede er opptatt av hvilke rettigheter de har, men gjør du arbeidsgiver oppmerksom på rettighetene for tidlig, så kommer du rett og slett ikke i betraktning for jobben, forteller Anne Marie Kjeka.

Hun har hovedfag i psykologi og jobber som førstelektor på Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kjeka har gjennom prosjektet «Mestringsguide for tunghørte» intervjuet unge tunghørte som har fått jobb, med mål om å avdekke mestringsstrategier som tunghørte anvender i overgangen mellom utdanning og jobb. Prosjektet er gjennom tre år støttet av ExtraStiftelsen gjennom Hørselshemmedes landsforbund.

Bruker humor for å fortelle om hørselstap

Hun forteller at deltakerne i prosjektet var veldig tydelige på at de ikke skrev om hørselstapet sitt i jobbsøknaden, rett og slett fordi de opplevde at de da ikke kom i betrakning for jobben.

– De var bevisste på at de ikke skrev det i søknaden, de mente at man rett og slett ikke må finne på å gjøre det. Men på intervjuet brukte de blant annet humor for å fortelle om hørselstapet, de viste fram høreapparatet og var veldig åpne, slik at man fikk et avklart forhold til det, forteller Kjeka.

Selv om mange arbeidsgivere oppfordrer mennesker med funksjonsnedsettelser til å søke i stillingsannonsen, forklarer Kjeka at virkeligheten ofte er annerledes.

– Jeg tror nok mange studenter ikke er klar over hvordan arbeidsgivere tenker. Selv om det står i stillingsannonsen at en oppfordres til å søke uavhengig av funksjonshemming, så betyr ikke det at man nødvendigvis blir tatt i mot når man forteller at man har en funksjonsnedsettelse, sier Kjeka.

Anne Marie Kjeka har laget en mestringsguide for tunghørte, der hun gir tips til hvordan man kan få en enklere overgang fra studier til arbeid. Foto: Privat

Svært gode på å kjempe

Men på tross av at arbeidslivet i utgangspunktet kanskje ikke virker like inkluderende som man skulle håpe, er Kjeka positivt overrasket over deltakerne i studien, og hvordan de håndterer sitt eget hørselstap.

– De fleste av dem jeg intervjuet har vært tunghørte siden barndommen. De har møtt mye motstand, og er svært gode på å kjempe for egne rettigheter. For mens det i grunnskolen er egne retningslinjer for lik rett til deltakelse, er ikke det nødvendigvis tilfelle i en arbeidssituasjon, sier hun, og legger til:

– Veldig mange har for eksempel opplevd å være i møter eller foredrag der noen sier «jeg trenger ikke mikrofonen for jeg snakker så høyt», men for dem med høreapparat er dette et problem. De opplever derfor ofte at de må fortelle om hørselstapet flere ganger. Det er jo en funksjonshemming som ikke synes, slik at mange lett glemmer å ta hensyn, sier Kjeka.

– Finn en rolig krok å spise lunsj i

Hun er imponert over hvordan deltakerne har taklet sin egen situasjon.

– De har masse energi og positive mestringsstrategier. Når de får jobb, og kommer på arbeidsplassen så har de fortalt om hørselstapet, og så har de fortsatt å gjøre dette der det er naturlig, for eksempel når det oppsto vanskelige situasjoner. Mange opplevde også at det var lettere å få tilrettelegging når de gradvis informerte om hørselstapet, sier Kjeka.

Mange med hørselstap er i faresonen for å bli sykmeldte – også deltakerne i Kjekas prosjekt. Dette fordi de ofte har en mer krevende situasjon i arbeidslivet enn mange andre. Trenden med åpent landskap er særlig krevende for dem med hørselstap, som må konsentrere seg mye mer i situasjoner med bakgrunnsstøy.

– Men det er viktig å sette fokus på deres situasjon, og hva de opplever av fordommer og uvitenhet. Mange forteller at det å være åpen og forklare har betydd mye. For eksempel kan man gjøre mye praktisk, som å spørre kollegaer om de vil finne en rolig krok å spise lunsj i – det gjør situasjonen enklere for mange, og også lettere for andre å forstå, sier hun.

Slik ser mestringsguiden ut. Anne Marie Kjeka tror at den også kan hjelpe andre med funksjonsnedsettelser. Foto: Mestringsguide for tunghørte

Sosiale medier og sms hjelper

Kjeka forteller at selv om mange har opplevd både fordommer og uvitenhet, så skjer det stadig endringer som gjør det enklere å leve med et hørselstap.

– Det å være åpen har hjulpet mange, men det skiller nok de yngre hørselshemmede fra de eldre. De yngre vet mer om hvilke rettigheter de har. Bruk av mobilbruk, sms og sosiale medier, der man kan sende meldinger, er også en god utvikling for mange hørselshemmede, sier hun.

Prosjektet ble avsluttet i 2015, og det er nå utarbeidet et en egen mestringsguide, med gode råd til unge hørselshemmede som skal ut i arbeidslivet. Kjeka tror guiden også kan hjelpe andre funksjonshemmede.

– Mange står nok ovenfor de samme utfordringene når de skal søke jobb, sier hun.

Her finner du mestringsguiden for tunghørte på Hørselshemmedes landsforbunds hjemmeside.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Rehabilitering (2011)
Prosjektnavn
Mestringsguide for tunghørte
Prosjekttema
Hvilke mestringsstrategier benytter tunghørte i overgangen utdanning/arbeidsliv?
Organisasjon
HLF Hørselshemmedes Landsforbund
Org.ledd
Sentralt
Ekstern instans
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Prosjektleder/forsker

Anne Marie Kjeka

Fylke(r)
Sør-Trøndelag
Bevilget
2011: kr 403 000, 2012: kr 375 000, 2013: kr 357 000
Startdato
01.01.2011
Sluttdato
15.06.2015
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • Bakgrunn

    Å være tunghørt kan være lite synlig for omverden, høreapparatet er gjerne det eneste tegnet på at en er hørselshemmet. Dette innebærer at en blir betraktet som hørende, selv om en har nedsatt hørsel. Ulike problematiske situasjoner kan oppstå, for eksempel i opplæringssituasjoner i skole- og arbeidsliv og i de fleste sosiale aktiviteter, fordi det forutsettes normal hørsel i kommunikasjon med andre. Disse situasjonene stiller store krav til mestring hos tunghørte.

    I følge St.meld. nr. 40 (2002-2003) møter personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter for aktivitet og deltakelse, de har vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen forøvrig. Dette gjelder også hørselshemmede.

    Overgangen fra høyere utdanning til arbeid kan være en kritisk fase spesielt for personer som har ulike behov for tilrettelegging (NOU 2001:22). Regjeringen har som mål å: "Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne" i følge NOU 2008:3.

    En helsepsykologisk tilnærming kan være å se på mestring hos tunghørte som er nyutdannet, og undersøke hva de selv anvender av mestringsstrategier i denne overgangsfasen fra utdanning til arbeid. Målet med å kartlegge mestringsstrategier er å gjøre dette kjent slik at unge voksne tunghørte kan dra nytte av andres erfaringer med å begynne i jobb. Mestringsstrategiene vil bli systematisert i en mestringsguide med tips/råd til tunghørte, det er inngått avtale om at mestringguiden skal bl.a. spres lokalt og sentralt i NAV for å nå de som er i risikogruppen for ikke å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Kunnskap om mestring kan derfor bidra til at tunghørte klarer denne overgangen fra utdanning til arbeidsliv, og kan ta fatt på på sin yrkeskarriere.

    Målsetting

    Prosjektet har to mål. Først å avdekke mestringsstrategier som tunghørte anvender i overgangen utdanning/arbeid. Resultatene vil deretter bli formidlet til brukerne og faggrupper/-miljø som arbeider med tilrettelegging for tunghørte i denne fasen. Formidlingen vil skje på flere måter:

    1) Mestringsguide - folder med tips/råd til tunghørte. Mestringsguiden skal legges ut på aktuelle nettsteder slik at den er lett tilgjengelig for flest mulig.

    2) Fagrapport til faggrupper/-miljø.

    3) Fagartikkel i "Audiografen" og omtale i "DIn hørsel"

    4) Undervisning i rehabilitering ved Program for audiografutdanning

    5) NAV: Det er avtalt at mestringsguiden skal spres lokalt og sentralt i NAV

    Målgrupper

    Målgrupper for prosjektet er unge voksne tunghørte som skal ut i yrkeslivet etter avsluttet utdanning, og fagpersoner som er i kontakt med brukerne i denne livsfasen.

    Gjennomføring

    Det vil bli utført en kvalitativ undersøkelse med åpne, individuelle intervju, der informantene (8-10) følges over en periode på 2 år. Der vil bli foretatt intervju på flere tidspunkt i denne perioden.

    Prosjektets betydning

    Kjennskap til mestringsstrategier vil kunne øke muligheten for at tunghørte klarer overgangen fra utdanning til arbeid. Tips/råd fra mestringsguiden kan bidra til å få arbeid og bedre kunne mestre utfordringene på jobben, og hindre at tunghørte ender som uføre med de konsekvenser det medfører. Kunnskap om mestring i denne kritiske fasen vil øke kompetansen hos ulike faggrupper, og gi et redskap i deres arbeid med rehabilitering/tilrettelegging for tunghørte som skal begynne i arbeid.

    Framdriftsplan

    Prosjektet er et utviklingsprosjekt med ulike faser:

    År 1 - 2011: Litteratursøk, kontakte samarbeidspartnere for å få tilgang på informanter, forberede intervjuundersøkelsen. Kontakte informanter og gjennomføre intervju 1.gang, transkripsjon.

    År 2 - 2012: Bearbeiding, analyse av innsamlet materiale, skriving av fagrapport og mestringsguide. Forberede og gjennomføre intervju av informanter 2.gang, transkripsjon. Bearbeiding, analyse av materialet og skriving av fagrapport og mestringsguide.

    År 3 - 2013: Analyse og skriving av fagrapport og fagartikler, utarbeide mestringsguide. Utsending av mestringsguide, fagrapport og fagartikler ,og legge mestringsguide og fagrapport ut på aktuelle nettsteder til samarbeidspartnerne (NAV, www.universell.no, HLF)

Sluttrapport

  • Ifølge St. meld. nr 40 (2002-2003) møter personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt barrierer som hindrer like muligheter for aktivitet og deltakelse, og de har vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder også for hørselshemmede. Utdanning er den mest avgjørende faktor for om personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid. Når det gjelder overgangen fra høyere utdanning til arbeid, så kan dette være en kritisk fase spesielt for personer med funksjonstap. Det er derfor viktig at tunghørte begynner på høgskole/universitet, gjennomfører utdanningen og klarer overgangen fra studier til arbeidsliv. Målet med dette prosjektet var å avdekke hvilke mestringsressurser og mestringsstrategier som tunghørte bruker i denne overgangsfasen fra utdanning til jobb.

  • 1000
  • For å få fram tunghørtes egne erfaringer i denne livsfasen, ble det valgt å gjøre en kvalitativ undersøkelse med åpne, individuelle intervju.
    Inklusjonskriteriene var følgende. De skulle være:
    - tunghørte
    - i overgangsfasen studier/arbeidsliv (gjerne begynt i jobb)
    - mellom 23 og 35 år
    Sju tunghørte som hadde klart å skaffe seg arbeid, meldte seg frivillig til intervju. Informantene var i aldersgruppa 24-36 år. Gjennomsnittsalderen var 30 år. Utvalget bestod av fem kvinner og to menn. To av informantene bodde i Trøndelag, mens de fem andre bodde i Oslo. En av informantene hadde mastergrad, mens de andre seks hadde bachelorgrad innenfor ulike fag ved høgskole eller universitet. På det tidspunktet intervjuene ble gjennomført, hadde alle som deltok i undersøkelsen fast 100 % stilling. Alle informantene hadde hatt hørselstapet fra barndom, og de brukte høreapparat på ett eller begge ører. Intervjuet foregikk med bruk av opptaker etter å ha innhentet informantens samtykke, og varte i ca. 1 - 1 1/2 time. Intervjuene ble foretatt av prosjektleder. Etter intervju ble samtalen transkribert ordrett for analyse. Analysen var inspirert av Giorgis fenomenologiske metode.

  • Resultatene fra intervjuundersøkelsen er fyldig presentert i en fagrapport, og i tillegg er det utarbeidet en mestringsguide som er sendt ut til aktuelle lesere i ulike fagmiljøer og brukerorganisasjon både elektronisk og i papirutgave. Mestringsguiden inneholder tips/råd til tunghørte som er i overgangsfasen utdanning - arbeid, og er også spredd elektronisk og i form av folder i papirutgave.

  • Mestringsguiden og fagrapporten er som nevnt spredd til de ulike målgruppene og er til fri bruk etter behov, og prosjektet avsluttes. Jeg har nå vært prosjektleder for to fullførte prosjektet, se hurtiglenker: www.hlf.no/tunghortestudenter og www.hlf.no/mestringsguide
    Det er for min del ikke planlagt nye prosjekt innenfor dette området etter disse to prosjektene.