Både menn og kvinner kan oppleve svangerskap, barsel- og småbarnstiden som vanskelig. I et pilotprosjekt i Tromsø får denne gruppen nå et helt nytt tilbud, som heter Psykhjelpen for de minste. Foto: Roberto Pecino/Flickr

«Åh, jeg skulle ønske det fantes da jeg var gravid – den gangen vi strevde».

Sitatet er hentet fra en tvillingmamma, som ved en tilfeldighet fikk høre om Psykhjelpen for de minste; et prosjekt i regi av Rådet for psykisk helse og støttet av ExtraStiftelsen.

Prosjektet er et tilbud for kvinner og menn som har utfordringer i forbindelse med svangerskap, barsel og småbarnstid. Noen har problemer på grunn av mangelfullt nettverk, andre i forholdet til partner eller egen familie. Noen sliter med forsinket morsfølelse og utfordringer med tilknytningen til barnet.

Kan være avgjørende for barnas liv

Slitne og bekymrede foreldre trenger et lavterskeltilbud mener prosjektleder Catharina E. A. Wang.

– Vi ville opprette dette lavterskeltilbudet fordi vi vet at mange i denne gruppen av befolkningen strever. Hvordan foreldre har det når barna er små vil påvirke hvordan barna har det i sitt voksne liv. Vi gir et godt tilbud til befolkningen samtidig som psykologistudentene får viktig læring, sier hun.

Tilbudet driftes av fire psykologistudenter som er i hovedpraksis på sitt sjette studieår. Disse veiledes av psykologspesialister ved sine respektive praksisplasser ved Psykologisk klinikk ved UiT, og ved Forebyggende familieteam og BUP ved UNN.

Psykhjelpen for de minste er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for psykologi ved UiT, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Tromsø kommune, og driftes av fire psykologistudenter. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Foto: Privat

Kan få alvorlige konsekvenser for barn

Psykiske problemer blant foreldre kan gi alvorlige konsekvenser for barns liv, som for eksempel overgrep eller omsorgssvikt.

Prosjektleder Catharina E A Wang mener tidlig intervensjon gjør at man er bedre i stand til å avverge dette.

A-magasinet skrev nylig om sammenhengen mellom psykisk helse og mødrevold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har intervjuet mødre som har brukt vold mot barna sine og funnet at årsakene er mange. Forskningen viser blant annet at mødre som bruker vold, ofte selv har vært utsatt for vold i barndommen.

– Det er ikke noe nytt at barns oppvekstsvilkår virker sterkt inn på hvordan barnet utvikler seg. Nå som det er mer åpenhet rundt psykisk helse generelt, er kanskje samfunnet mer villig til å ta innover omfanget av omsorgssvikt, sier hun, og legger til:

– Rapporten fra NKVST er en veldig sterk stadfestelse av at overgrep forekommer.

Takknemlig for rask hjelp

Wang forteller om eksempler på saker Psykhjelpen har bidratt i.

– Vi hadde en kvinne som var gravid i 33. uke. Hun hadde depresjonssymptomer, en utfordrende økonomisk situasjon, en samboer med høyt alkoholforbruk og et lite nettverk. Hun ble etter hvert hjulpet videre til andre instanser, sier Wang.

Hun forteller også om en nybakt mor med depresjonsfølelse og mye engstelse. Hun var redd for manglende verbal sinnekontroll. Andre foreldre er bekymret for atferden til barna sine.

– Psykhjelpen for de minste innhenter da opplysninger fra barnehagen og samarbeider med fastlege for å utelukke somatiske årsaker, i tillegg til å behandle, sier Wang, som får mange godord fra foreldre som har fått hjelp.

– Mange takker oss for at de får komme inn så raskt, og forteller at de får hjelp til å takle hverdagen.

De som sliter kan ikke vente

Selv om prosjektet fortsatt er i oppstartsfasen opplever Catharina E A Wang at modellen fungerer godt.

Utfordringen til mange som sliter psykisk, er at det er både tid- og ressurskrevende å oppsøke hjelp. Særlig er dette utfordrende i en livsfase med store endringer, som under svangerskap og barseltid.

– De som sliter i perioden som gravid og i barselperioden kan ikke vente, sier Wang, og fortsetter:

– De har ikke mulighet til å komme seg gjennom et tungt system. De er slitne og orker ikke å jobbe for å få et samtaletilbud i spesialisthelsetjenesten hvor det er tre måneders ventetid. De har ikke overskudd til å aktivt oppsøke hjelp, sier hun.

Får raskt hjelp

Wang mener derfor at det er det viktig med et lavterskeltilbud, der ventetiden er kort.

De som kommer til Psykhjelpen for de minste blir oftest henvist direkte fra fastlege, helsesøster eller jordmor. Til nå har det hatt 20-25 saker. Noen opplever å få den hjelpen de trenger etter bare noen få samtaler, mens andre saker er veldig alvorlige og krever større tiltak. Disse personene blir gjerne henvist videre til spesialisthelsetjenesten, når de føler seg klar for dette.

– De som benytter seg av tilbudet virker fornøyde, sier Wang.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2016)
Prosjektnavn
Psykhjelpen for de minste
Prosjekttema
Psykhjelpen for de minste - et tiltak for å fremme psykisk helse i forbindelse med svangerskap og barseltid!
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Sentralt
Ekstern instans
Institutt for psykologi, UiT Norges Arktiske Universitet
Prosjektleder/forsker

Catharina Elisabeth Wang

Fylke(r)
Troms
Bevilget
2016: kr 270 000, 2017: kr 270 000
Startdato
01.01.2016
Sluttdato
31.12.2017
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • En signifikant andel kvinner og menn opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og barseltid. Studier har vist at foreldrenes depresjon får konsekvenser for barnets psykososiale utvikling. Å fange opp kvinner og menn med psykososiale problemer i perinatal periode kan redusere funksjonstap hos foreldrene og forebygge psykisk- og atferdsproblematikk hos barnet. «Psykhjelpen for de minste» på Sentrum helsestasjon er et tverretatlig samhandlingsprosjekt med fokus på forebygging, tidlig intervensjon, brukermedvirkning og fremtidsrettet praksiserfaring for psykologistudenter ved UiT.

  • 1) Forebygge utvikling og forverring av psykiske symptomer hos foreldre og deres barn; 2) Utvikle differensierte tiltak tilpasset psykososial problematikk; 3) Utvikle gode samhandlingsrutiner og -modeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten; 4) Utvikle en ny fremtidsrettet praksisarena.

  • Alle barselkvinner i Tromsø inkludert deres barn og barnefar. Resultater fra prosjektet kan ha overføringsverdi til andre kommuner og dermed nå flere på sikt.

  • 1) Videreføre en tverretatlig styringsgruppe inkludert brukerrepresentant som er ansvarlig for gjennomføring av punkt 2-5 nedenfor. 2) Etablere «Psykhjelpen for de minste» ved Sentrum helsestasjon som et nytt tverretatlig tilbud som skal kartlegge og utrede, foreslå og være ansvarlig for gjennomføringen av enkelte behandlingstiltak. Psykhjelpen skal driftes av viderekomne psykologistudenter under veiledning av psykologspesialister. 3) Utvikle gode samhandlingsrutiner mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten i Tromsø for tidlig å avdekke kvinner og menn med depresjons- og tilgrensende problematikk i perinatal periode, samt utvikle stepped care modeller for kartlegging og behandling. 4) Evaluere Psykhjelpen fortløpende i form av a) antall brukere, problematikk, tiltak, brukertilfredshet, henvisninger til spesialisthelsetjenesten b) læringsutbytte for psykologistudentene, og c) evaluering av tiltaket av helsepersonell. Evalueringene kan gjennomføres som hovedoppgaver ved profesjonsstudiet i psykologi. Formidle resultatene i tidsskrift, på konferanser, i media og helsepolitiske forum. 5) Implementere Psykhjelpen som et fast tilbud ved Sentrum helsestasjon driftet som ordinær praksis for profesjonsstudenter i psykologi ved UiT.

  • August 2015: Oppstart Psykhjelpen driftet av fire psykologistudenter i hovedpraksis.
    2015-16: Utvikle sjekkliste for å definere målgruppe, samt utvikle kartleggings- og utredningsverktøy.
    2016-17: Utvikle stepped care tiltak og gode samhandlingsrutiner mellom helsetjenestene.
    2016-18: Evaluere og videreformidle resultater og erfaringer.
    Høsten 2018: Implementere Psykhjelpen som del av ordinær praksis for psykologistudenter ved UiT.

  • 1) Etablere et nytt helsetilbud med sterk brukermedvirkning for familier som strever med psykososiale belastninger i perinatal periode. 2) Etablere en fremtidsrettet praksisarena for studenter ved profesjonsstudiet i psykologi. 3) Etablere samhandlingsmodeller med overføringsverdi til andre kommuner i Norge.