Filmene belyser ulike temaer hvor Myskja innen hvert av områdene gir gode mestringsråd. De 12 filmene i serien kan sees separat, og være gode verktøy i hverdagen. Rådet fra Myskja er: Ikke sats på alle endringene med en gang. Ta ett steg av gangen.
Gjennom systematisk arbeid med parkinson i nærmere 20 år har Myskja opparbeidet en unik erfaring og kompetanse innen oppfølging av mennesker med parkinson i ulike faser av livet.
Han har hatt et tett samarbeid med Norges Parkinsonforbund i mange år , og har gjennom de siste ti årene ledet prosjektene «Å finne rytmen», «Rytmisk trening ved parkinson» og «Parkinson – hva kan jeg gjøre selv». Alle prosjektene har fått økonomisk støtte fra Stiftelsen Dam.
Les mer hos Norges Parkinsonforbund!
Audun Myskja: Mine beste råd ved parkinson
I denne introduksjonsfilmen til serien med 12 ulike mestringsfilmer peker Audun Myskja på at vi har fått mer og mer viten om hva du selv kan gjøre.
– Det er faktisk mye du kan gjøre med enkle midler. Filmene vil vise deg hvordan, forteller han.
Se filmene som hjelper deg å takle sykdommen:
Stressmestring: Slik finner du ro
Stress trenger ikke være farlig, men kan suge energi. Det er viktig å klare å ta en ordentlig pause fra stresset, og det trenger ikke ta så lang tid. Myskja viser hvordan pusten kan hjelpe deg å ta kontroll over stresset.
– Du kan hente inn nye krefter, bare slipp alt som holder deg fast. Velkommen inn i øyeblikket, sier Myskja.
Finn rytmen! Slik holder du deg gående
Ved parkinson er det ikke så uvanlig at kroppen stopper opp. Da er det viktig å finne igjen flyten, og dette skjer gjennom rytme. Slik unngår du museskritt og fall. Lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja viser deg teknikker for å komme i gang igjen.
– Du kan finne musikkstykker som går akkurat i din rytme. Litt trening hver dag kan holde gangen ved like, sier Audun Myskja.
Trening: De beste øvelsene
I denne filmen viser Myskja eksempler på øvelser du kan gjøre hver dag. Noen minutter med daglig aktivitet gjør positive utslag. Her kan du virkelig kjempe tilbake mot sykdommen.
– Balansesansen er noe av det viktigste og må trenes hver dag, sier Audun Myskja.
Selvbildet: Slik bygger du troen på deg selv
Ved parkinson kan det føles som om alt krymper, også selvbildet. Selvbilde er ikke noe du bare kan tenke deg til i et vakuum, du må gjøre noe. Audun Myskja forteller deg hvordan. Du kan gjøre små ting som bygger deg opp.
– Det å gi ros til andre, kommer positivt tilbake til deg selv, peker Myskja på i denne filmen.
Trett og sliten: Hvordan bygger du energi?
Trøtthet eller slitenhet er et av de vanligste symptomene ved parkinson. Men det er mye du kan gjøre med energimangel. I denne filmen viser Audun Myskja hvordan du kan vekke deg selv når du tror du ikke orker. Det å veksle mellom energi og ro er ett godt råd. Ta små pauser i hverdagen.
– Finn fram noe som har gitt deg energi tidligere. De som prøver ulike tilnærminger gjør det mye bedre, forteller Audun Myskja.
Sov godt: De beste rådene
Strever du med å sove? Eller våkner du for tidlig. Det er ikke uvanlig. Mange med parkinson gjør det. Lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja forteller deg i denne episoden hvordan du kan finne roen.
– Det er bare hjernen som trenger søvn, kroppen kan klare seg med hvile, forklarer Audun Myskja.
Pårørende: Hvor kan du hente krefter?
Sykdommen kan fort ta over livet, også for pårørende. Audun Myskja anbefaler i denne filmen å finne rom der du kan gjøre noe som gir deg glede og nye krefter.
– Alle som er involvert har sine følelser, og hvis alle får muligheten til å bære det frem, vil det være lettere for alle, peker Myskja på.
Maten: Hva bør du spise og hvordan?
Ved Parkinsons sykdom er det ikke bare viktig å tenke på hva du spiser, men hvordan du spiser. I denne episoden av filmserien «Mine beste råd ved parkinson», gir lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja deg råd om mat og matinntak.
– Det er ikke ett fett med fett, det er viktig at du satser på riktige fettkilder. Samtidig må du holde det så enkelt at det er gjennomførbart, forteller Myskja.
Samlivet: Hvordan styrke parforholdet?
Sykdom rammer også de nærmeste. Audun Myskja anbefaler i filmen ikke å la sykdommen få ta over hele identiteten deres. Skaff dere lommer som er fri for sykdomsprat.
– Ingen ber om å få en kronisk sykdom – heller ikke de som står nære. Det er det viktig å tenke på for å styrke parforholdet, forteller Myskja.
Mental mestring: Lær å snu de negative tankene
I denne episoden av filmserien «Mine beste råd ved parkinson», gir Audun Myskja deg gode råd om hvordan du kan tømme tomme tanker og gi plass til de du vil ha.
– Alle følelser kan forandres, men de må aksepteres først, forteller Myskja.
Sluttrapport
Bakgrunn
I intervjuer og øvrig dialog med personer med parkinson og deres pårørende under prosjektet «Rytmisk trening», kom det fram stor interesse for et utvidet opplegg for egenomsorg: Det uttalte behovet var ikke bare for fysisk trening, men alle de viktigste helsefaktorene som kan hjelpe pasienter med kronisk sykdom å få bedre mestring av symptomer. I samråd med aktuelle fagmiljøer og Parkinsonforbundet bygde prosjektleder opp en stor empirisk database på de ulike tiltakene som hjelper personer med parkinson med å oppnå bedre mestring. Dette ble satt sammen til et egenomsorgskonsept: «Parkinson – hva kan jeg gjøre selv?».
Oppsummering
Temaet «Hva kan jeg gjøre selv?» vil bli en integrert del av NPFs satsning framover, og sikre at prosjektets ideer, metoder og funn forankrer seg sterkere i prosjektorganisasjonen, i helsevesenet og i samfunnet forøvrig i årene som kommer. Prosjektet har munnet ut i videoundervisning som har fått sterk respons, og en håper å gå videre med et systematisk opplegg for e-læring og onlinekurs innen prosjektets temaer, funn og verktøy.
Prosjektgjennomføring
Læringsmateriell er utviklet på flere plattformer, inkludert treningsvideo og videosnutter med instruksjon i prosjektets hovedtemaer: Trening, stressmestring, ernæring, avspenning og indre ro, relasjoner, bearbeide følelser, mestre vanskelige tanker, tiltak mot energimangel, søvn. Prosjektet har utført både kvantitative og kvalitative langtidsstudier på virkning av trening over tid, og hvilke tilnærminger til trening som virker best.
Resultater
Det er samlet betydelig viten og erfaring gjennom prosjekterfaringer og vedvarende kontakt med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer som kommer brukergruppen direkte til gode, i form av konkrete og symptomrettede tiltak som kan tilpasses den enkelte. Prosjektet har gitt viktig viten om trening ved kronisk langtkommen sykdom. Langtidseffekten av trening har større konsekvens for forløpet til Parkinsons sykdom enn man til nå har trodd, og at trening i grupper kan motivere kronisk syke til en rekke helsefremmende tiltak som fører til et bedre langtidsforløp. Prosjektet har nådd parkinsonrammede over hele landet, med en landsomfattende seminarserie og en rekke foredrag om hva som virker best innen egenomsorg. Oppslutningen om prosjektets arrangementer har vært uvanlig stor. Prosjektets systematisering av egenomsorg ved kronisk sykdom har vakt interesse, og utløst en rekke forespørsler fra andre pasientorganisasjoner og fra eldreuniveristeter over hele landet.
Antall personer i målgruppen
4000