Jon-Richard Haugen, fungerende generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og Eli Drivdal, fagsjef for forskning i ExtraStiftelsen, overrasket Enrico Callegari med midler. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/ExtraStiftelsen

– Jeg er veldig glad for at ExtraStiftelsen ser verdien i vår forskning. Dette er en stor annerkjennelse, sier Enrico Callegari, overlege i alderspsykiatrisk seksjon i Sykehuset Østfold.

Callegaris forskningsprosjekt «Psykofarmakabruk i sykehjem» fikk innvilget forskningsmidler fra ExtraStiftelsen høsten 2018, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Nasjonalforeningen for folkehelsen mener prosjektet er så viktig at de har stilt seg bak min søknad om midler. Det er jeg svært takknemlig for, sier Callegari.

Denne saken er skrevet av Sykehuset Østfold

Sårbar gruppe

Bruk av psykofarmaka, som er en felles betegnelse for medikamenter mot depresjon, angst, søvnproblemer, og medisiner som virker beroligende, er svært utbredt blant beboere i norske sykehjem.

– Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får potensielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder, sier han.

Stort engasjement

Callegari arbeider nå med en doktorgrad for å kartlegge bruken av disse medikamentene i sykehjem, og virkningen de har når de brukes over tid. Han vil også undersøke om opplæring av helsepersonell i sykehjemmene vil bidra til å minske forbruket.

– 17 sykehjem i små og store kommuner i Østfold skal være med i studien, og per i dag har 14 av dem startet med prosjektet. Jeg er imponert over hvor engasjerte medarbeiderne i sykehjemmene er, og innsatsen de legger ned, sier han.

Det samme gjelder sykehjemsbeboere og deres pårørende.

– Vi har allerede inkludert mer enn 200 sykehjemsbeboere i studien, og jeg har tett kontakt med både dem og deres pårørende, sier han.

Mange bivirkninger

Arbeidet med å kartlegge bruken og varigheten av medisinering i Østfold, er tidkrevende, men viktig å følge overlegen. Han håper at forskningsarbeidet vil bidra til at flere eldre får en bedret livskvalitet.

– Medikamentene som brukes kan gjøre at den mentale funksjonen går tregere, man tenker saktere og husker dårligere, og mange blir forvirret. Medikamentene kan også gjøre beboerne svakere fysisk, og man ser gjerne en stor risiko for at de oftere faller, sier han.

Overlegen mener det er viktig å våge å prøve å slutte med medikamentene.

– Vi behandler gjerne pasienter ut fra nasjonale retningslinjer, og tenker på pasientene som en gruppe. For beboerne i sykehjem er det helt vesentlig å tenke hva som er best for nettopp denne personen. Det er på sykehjemmet mange tilbringer de siste årene av sitt liv, og vi må gjøre hva vi kan for å ta hensyn til hele mennesket. Målet er at de skal leve godt, sier Callegari.

Les mer om prosjektet til Enrico Callegari her

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forskning (2018)
Prosjektnavn
Psykofarmakabruk i sykehjem
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Ekstern instans
Sykehuset Østfold, Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling
Prosjektleder/forsker

Enrico Callegari

Hovedveileder

Sverre Bergh

Bevilget
2019, 2020
Startdato
01.01.2019
Sluttdato
31.12.2022
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Demens er en vanlig sykdom i den eldre befolkningen og er en hyppig årsak til innleggelse i norske sykehjem. Sykehjemsbeboere har ofte mange sykdommer og bruker flere medikamenter samtidig. Lange medikamentlister øker risiko for interaksjoner, sykelighet og mortalitet. Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får forskrevet potentielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder. Imidlertid tilsier vanlig klinisk praksis at dette ikke er tilfellet, til tross for at nasjonale og internasjonale retningslinjer advarer mot en slik praksis.

    Flere studier har undersøkt psykofarmakabruk i sykehjem, men få undersøkelser beskriver hvordan forskrivningen endrer seg med tid. Dessuten har få studier forsøkt å implementere kliniske verktøy for å kunne redusere unødvendig bruk av potensielt farlige medikamenter.

    Vårt prosjekt vil i første omgang benytte seg av data samlet inn i "Resource use and Disease course in dementia - nursing homes" (REDIC-NH) studien, som fulgte opp pasienter fra innleggelsestidspunkt i sykehjem fram til døden. Studien vil beskrive hvordan psykofarmakaforbruket endrer seg over tid og hvilke psykiske eller fysiske faktorer som kan forklarer et slikt forbruk. Dessuten vil vi beskrive om det finnes faktorer knyttet til sykehjem (type avdeling, bemanning, osv.) som kan settes i sammenheng med medikamentforbruket.

    Prosjektet vil deretter utvikle og prøve ut en intervensjon som kan optimalisere medikamentforskrivningen. Gjennom en randomisert kontrollert studie vil vi lære opp sykehjemsleger i å bruke NorGeP-NH, et klinisk verktøy utviklet for å gjennomføre en legemiddelgjennomgang hos pasienter innlagt i sykehjem. I tillegg vil sykehjemspersonell få opplæring i demens og alderspsykiatriske problemstillinger samt bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Vi vil til slutt undersøke hvilken effekt en slik intervensjon har på psykofarmakabruk, pasienters psykiske symptomer, fysiske symtptomer og deres livskvalitet.